I dag er det fredag, og jeg har to travle dager bak meg. Skiftet som nevnt hotell på onsdag morgen og bor nå på Golden Triangle Inn som er et koselig familedrevet gjestehus. Helt ok rom uten TV, men med mygg. Resepsjonen og lobbyen ligger nede i hagen, og det samler seg folk der om kveldene for en hyggelig prat.
Onsdag regnet det hele dagen. Klokka ni ble jeg ble hentet av Kai (uttales Kgai) og vi dro så langt nord i landet som mulig. Først til Mae Sai som er den nordligste byen med det nordligste stedet i Thailand. Kjent som grenseby til Burma og for smykkehandel (jade). Ikke mye å gjøre der i høljregnet. Så kjørte vi sørover igjen til Det gylne triangel. Selve punktet er lokalisert til en liten landsby som heter Sop Ruak. Der var det faktisk interessant å besøke The Hall of Opium, et informasjonssenter og museum over opiumsvalmuens betydning på godt og vondt for området.
Fra venstre, bak: Burma, Mekong og Laos
For å bevise at jeg har vært på det gylne triangelets egentlige punkt, tok Kai et bilde av meg under skiltet.
Vi dro videre mot sør til Chiang Saen, og stoppet i den historiske byen med mange restaurerte, eller bevarte, templer fra 12-1300-tallet. Pa Sak var faktisk verdt et besøk i regnværet. Tempelet ble grunnlagt på begynnelsen av 1300-tallet og ble beskyttet, eller gjemt, i en beplantet skog av 300 teaktrær. Det var som om stemningen fremdeles preget stedet, selv om teaktrærne er borte.
Fotografisk var det ikke noen stor dag. Bortsett fra minnesmerker som er fotografert bedre i godt vær og fås kjøpt på prospektkort, var det ingen ting å hente så langt. Men på veien hjem til Chiang Rai bråstoppet Kai bilen. - Mr. Peter. Rice Farmers. Out, take photo! Han hadde sett en gruppe risbønder som var ferdig for dagen og som var på vei opp til bilen sin omtrent der vi stod. Veldig hyggelige og blide folk og de hadde ikke noe imot å bli tatt bilder av.
I løpet av fem minutter var fotodagen reddet. Også for Kai som, som den ekte Thai han er, nok hadde vært bekymret fordi han ikke hadde greid å guide meg til steder og hendelser for foto.
Torsdag var været fint, oppholdsvær med glimt av sol. Kai kom og hentet meg kl. 09.00. Vi skulle opp i fjellene. Først var vi innom en elefant-stasjon hvor vi turister kunne betale for å sitte på med elefantene høyt oppe på ryggen. Vi kunne også mot betaling bli fotografert med en flere meter lang anacondaslange over nakken. Men jeg liker verken elefanter som er tjora fast i bakken eller slanger som hentes fram fra bur for å bli vist fram. Så vi reiste raskt videre, opp i fjellene.
Vi dro innom flere hill tribe landsbyer. Kai var tydeligvis godt kjent. Over alt hvor vi kom, var folk positive til besøk, og lot seg villig fotografere. Naturlig nok, for de levde nok av turister, de fleste av dem. Selv om landsbyene var tradisjonelle nok når det gjelder hus og beliggenhet, var salgsbodene aldri langt unna. Jeg fikk ofte følelsen av at dette ikke var helt autentisk, for å si det mildt. Noen av dem virket stivpyntet og noen hadde også sminket seg. Hotellverten her på Golden Triangle Inn fortalte i går kveld at de nok hadde sluttet med disse tradisjonelle draktene og pynten, hadde det ikke vært for turistene. Han om det, men et interessant tema. Synes imidlertid ikke jeg skulle la være å ta bilder av den grunn. Mange flotte ansikter og drakter. Også utrolig og nesten litt vondt å se The Long Neck People med de skikkelig tunge metallringene rundt halsen. En voksen kvinne kan ha ringer på opp mot 10 kg å bære på. Knærne var også innringet på noen av dem. Og de små ungene skal tidlig venne seg og starter i femårsalderen og får lagt til 1 ring hvert annet år (i følge hotellverten).
Selv om noen av de voksne virket å være litt på utstilling, var ungene rundt omkring og lekte som unger flest. To småjenter fra long neck folket, hoppet paradis (akkurat slik som ungene gjør det i Halden) og så ikke ut til å være særlig hindret av den ekstra ballasten rundt halsen. En av guttene løp rundt med cowboyrevolver.
Det hører med til denne historien at takket være inntekter fra turister, har de økonomi og muligheter til blant annet bedre helsestell og skolegang.
I dag har det vært en stille og rolig dag her i Chiang Rai. Jeg har brukt tida til å ordne med bilder og å skrive blogg.
I løpet av helga, sannsynligvis søndag, reiser jeg til Chiang Mai for å treffe Sorn. Forhåpningen er jo, som nevnt, å få treffe Mlabri-folket og at møtet med dem blir spesielt …
Minner også om at jeg legger ut flere bilder, i større størrelse, på:
klikk Travels og Thailand, eller klikk inn direkte via bildene her på sida.
Advertisement
Like this:
Be the first to like this post.
