Reiseblogg 2009 for Hans Petter Wille

Chiang Rai beskrives ofte som porten til Det gylne triangel og er samtidig et historisk knutepunkt i området. Det fortelles at Kong Mangrai, som hersket over Chiang Saen, erobret landområdene sør for byen sin fordi yndlingselefanten hans hadde stukket av i den retningen. Det fortelles ikke om han fant elefanten, men da letemannskapet kom til bredden av Kok-elven, bestemte han seg for å anlegge en by der. Slik ble Chiang Rai til. Dette var på 1200-tallet. Kong Mangrai regnes for å være grunnleggeren av Lanna-dynastiet og han gjorde Chiang Rai til dyhnastiets første hovedstad i 1262. Bare 30 år seinere, i 1292, flyttet han imidlertid hovedstaden til Chiang Mai, og siden har Chiang Rai vært litt i skyggen av den. De fleste turister stopper i Chiang Mai, men bare de mest eventyrlystne kommer til Chiang Rai. Det er likevel mest turisme som byen lever av. Folk venter imidlertid på en ny oppblomstring når den nye motorveien til Kina ventes å stå ferdig til neste år.

Hit til Chiang Rai kom jeg i går ettermiddag. Jeg har vært her tidligere både på 80- og 90-tallet og jeg synes byen er spennende å være i, selv om en av mine reisehåndbøker beskriver den slik: “Tross i sin eksotiske beliggenhet mangler byen selv både atmosfære og historiske ruiner.” Men jeg tror ikke dette stemmer helt. Det er både templer og museer her som er vel verdt å besøke. Folk er vennlige og hjelpsomme, maten er god og det meste er  billig.

Copyright: Hans Petter Wille

Etter å ha innstallert meg på hotellet i går, ruslet jeg en tur rundt i byen. Her er fremdeles German Bar, ser jeg, hvor man får kjøpt hamburgere, omeletter og frokost slik vi vil ha det, og selvsagt flust av thai-restauranter som, hvis de har en, bare har meny på thai. Veldig billig og velsmakende mat. Tegn på at det er templer i nærheten, er munkene som rusler omkring. Jeg passerte forbi verkstedet til en kjøleskapreparatør hvor et par av dem hadde stoppet opp for en prat.

Opplegget mitt klikket litt i går. Ingen plukket meg opp på flyplassen som avtalt, men jeg visste navnet på hotellet så det var ikke noe problem. Da jeg kom dit, var rommet bestilt og sto klart og ventet på meg. Hotellet, Wiang Inn, er flott og omtrent like dyrt som det jeg bodde på i Bangkok. (Jeg har allerede bestilt et nytt hotell, The Golden Triangle Inn, som jeg flytter til i morgen.) Verre er det at min kontakt, Mr. Dumrai, som er en pensjonert hjelpearbeider, har det så travelt med nye gjøremål, bl.a. eksport av økologiske landbruksprodukter til Kina, at han ikke har tid til å ta seg så mye av meg. Imidlertid spiste vi middag sammen i går kveld, og han gav meg noen gode tips. Han har også ordnet bil med sjåfør for meg i morgen, onsdag. Da drar jeg til Triangelet for å se Sop Ruak, Chiang Khong, Chiang Saen og Mae Sai.

Copyright: Hans Petter Wille

I Chiang Rai regner det jevnt og trutt i dag, men det er behagelig her i lobbyen på Wiang Inn. Ikke så mange folk ute og rusler i gatene akkurat nå, og turistene befolker ikke akkurat uterestaurantene.