Reiseblogg 2009 for Hans Petter Wille

For en gangs skyld ankommer jeg Bangkok uten at programmet for opplegget mitt er bekreftet. Min venn, Sorn, som jeg har kjent siden 1986, har ikke svart på min mail. Mobilnummeret hans virket heller ikke, men han visste at jeg skulle komme torsdag. Sorn har i alle år jobbet med og ledet skole- og kulturprosjekter for hill tribe people og fattige, foreldreløse barn. Det var han som hjalp meg med oppholdet i Hmong-landsbyen 3 uker i 1987. Siden da har vi hatt mye med hverandre å gjøre.

Torsdag ettermiddag fikk jeg heldigvis en mail fra ham. Det viste seg at han har vært utsatt for en trafikkulykke og sitter med brukket bein og skiveutglidning i ryggen. Han kan derfor ikke bli med meg, men han har allerede satt i gang hele sitt nettverk av hjelpearbeidere som jobber med hill tribes i Nord Thailand.

I morgen drar jeg videre til Chiang Rai og blir møtt av en av Sorns venner. Jeg regner med å være i Chiang Rai en ukes tid. Så drar jeg til Chiang Mai, for å treffe Sorn, som bor der, før jeg etter planen skal videre til en Mlabri-landsby 3-4 timers busstur fra Chiang Mai. Reisa avsluttes i Udon Thani hvor jeg tidligere arrangerte alternativ praksis for allmennlærerstudenter siste halvdel av nittitallet. Mange studenter husker sikker Mr. Winjoo, som var skolesjefen. Jeg gleder jeg meg til å treffe ham igjen.

Hensikten med turen er å lære mer om fremmede kulturer, men også ta bilder for å dokumentere det jeg ser og opplever. Jeg vil etterhvert legge ut noen av bildene her, og flere på www.pbase.com/hpw. (Se under Travels og Thailand.)

Dette er altså programmet mitt i korte trekk. Høydepunktet blir å treffe Mlabri-folket. Det er beregnet at det kun er ca 300 igjen av dette folket på hele kloden. Den eneste informasjonen jeg har om dem er fra ei bok som kom ut i 1938 og som er referansen for mesteparten av informasjonen om dem som ligger på nettet. De kalles også for The Yellow Leaf People fordi de bygger hytter av bananblader og drar videre når bladene blir gule.

Noen av bildene jeg tok i Hmong-landsbyen i 1987, har jeg skannet og de ligger her: http://www.pbase.com/hpw/thailand

Her i Bangkok er alt litt stille og rolig. Ikke helt toppsesong, regntid og fuktig, og den økonomiske nedgangen merkes nok også. Relativt få turister og de av oss som er her, er ettertraktet. I dag går en times kjøretur med tuk-tuk for 20 Baht, som er mindre enn 4 NOK. Men livet på Silom Road er omtrent som før, mye stress og mas og biler og folk, selv om blomsterselgerne kanskje har litt roligere dager.

Copyright: Hans Petter Wille